No:Import av stedsnavn fra SSR2

From OpenStreetMap Wiki
Jump to navigation Jump to search

Introduksjon

Kartverket har satt i produksjon 2. versjon av Sentralt Stedsnavnregister, SSR2. Her gis det veiledning til hvordan du kan importere disse stedsnavnene til OSM. I tillegg er datamodellen for SSR2 og reglene for konvertering fra SSR2 til OSM beskrevet.

Språk

Stedsnavn i SSR2 kan være på opptil seks forskjellige norske språk (norsk, lulesamisk, nordsamisk, sørsamisk, skoltesamisk og kvensk). I tillegg finnes stedsnavn på andre språk, f.eks. Margaretakyrkan (svensk) og American Lutheran Church (engelsk).

Stedsnavnloven slår fast at "samiske og kvenske stadnamn som blir nytta blant folk som bur fast på eller har næringsmessig tilknyting til staden, skal til vanleg brukast av det offentlege t.d. på kart, skilt, i register saman med eventuelt norsk namn." I forskriften til loven heter det videre: "Har eit objekt samisk eller kvensk namn i tillegg til eit norskspråkleg namn, og namneformene er i bruk blant folk som bur fast på eller har næringsmessig tilknyting til staden, skal begge eller alle namna brukast." Og videre: "På skilt eller kart o.l. der det blir brukt meir enn eitt namn, skal kommunen fastsetje rekkjefølgja av namna."

Et offentlig kart skal dermed en del steder angi stedsnavn for et objekt med flere språk. I SSR2 finnes det ferdig informasjon om hvilken rekkefølge som skal brukes per sted. Det er ikke offentlige myndigheter som står bak OpenStreetMap, og vi må avgjøre om vi likevel skal å følge de samme reglene som det offentlige bruker. Lokale bidragsytere kan uansett overstyre valget ved å endre navnetagging ut i fra lokale forhold.

Det samiske forvaltningsområdet omfatter kommunene Kautokeino, Karasjok, Porsanger, Tana, Nesseby, Kåfjord, Lavangen, Tjeldsund, Hamarøy, Hattfjelldal, Snåsa, Røyrvik og Røros. Det offisielle samiske språket i de åtte første kommunene er nordsamisk, i Hamarøy er det lulesamisk, og i Hattfjelldal, Snåsa, Røyrvik or Røros er det sørsamisk. SSR2 har mange samiske stedsnavn også i nabokommunene.

Tagging i OSM

Stedsnavnene fra SSR2 tagges på følgende måte i OSM-filene:

Tag Beskrivelse
name=* Den prioriterte skrivemåten for stedet. Bindestrek mellom eventuelt forskjellige språk.

Dersom to eller flere skrivemåter er sidestilt for ett og samme språk er den første skrivemåten lagt i name, mens de andre er lagt i alt_name. Det er da laget en FIXME-beskjed om å sjekke at denne fordelingen er riktig.

alt_name=* Ingen, en eller flere alternative skrivemåter, adskilt med ";"
old_name=* Ingen, en eller flere historiske skrivemåter, adskilt med ";"
loc_name=* Ingen, en eller flere skrivemåter som har status Foreslått eller Uvurdert, adskilt med ";"
name:xx Som over, dersom flere språk. Der et annet språk enn norsk har prioritert rekkefølge eller der et stedsnavn har skrivemåter på flere språk brukes name:no for den norske skrivemåten.
alt_name:xx Ditto
old_name:xx Ditto
loc_name:xx Ditto
ssr:stedsnr=* Stedsnummer, unik identifikator i SSR2, f.eks. 464315.

Brukes til å slå opp faktaarket om stedet, f.eks. https://stadnamn.kartverket.no/fakta/464315.
(Denne URL'en er ikke ønsket i OSM).

TYPE=*

(tidligere ssr:type=*)

Kode for type sted, f.eks. "fjell". Kodeliste Navneobjekttype
GRUPPE=*

(tidligere ssr:gruppe=*)

Kode for hovedkategori sted, f.eks. "høyder". Kodeliste Navneobjektgruppe

(Skal ikke lastes opp til OSM).

HOVEDGRUPPE=*

(tidligere ssr:hovedgruppe=*)

Kode for hovedkategori sted, f.eks. "terreng". Kodeliste Navneobjekthovedgruppe

(Skal ikke lastes opp til OSM).

DATO=*

(tidligere ssr:date=*)

Dato for siste oppdatering i SSR.

Brukes til å finne de stedsnavn som har vært oppdatert etter forrige import fra SSR i kommunen. Taggen er ikke med i standard fil som blir generert.
(Skal ikke lastes opp til OSM).

N100=* Markerer at stedsnavnet er brukt i Kartverkets N100-kart. Koden gir en innbyrdes rangering av stedenes størrelse/viktighet, dvs. om stedsnavnet skal vises på kartet.
N50=* Markerer at stedsnavnet er brukt i Kartverkets N50-kart. Kodene er i prinsippet forskjellige for hver navnetype. For hovedgruppen bebyggelse gir koden en rangering av stedenes størrelse/viktighet, dvs. om stedsnavnet skal vises på kartet og med hvilken skriftstørrelse.

I tillegg har mange stedsnavn fått en place=* tag eller andre tags som hører til typen navn. Dette vil følge tabellen som ligger i Stedsnavn katalog og er basert på hvilken TYPE som stedsnavnet har i SSR. Det er ofte ikke en 1-til-1 sammenheng mellom TYPE og én gitt tag i OSM. Eksempelvis kan det være riktig for TYPE=tettsted å tagge place=village et sted, men place=suburb et annet sted. OSM-taggene som er foreslått er basert på hva som har passet for flertallet av et antall kommuner av litt ulik karakter (by, land osv). Det er lagt inn "advarsler" i FIXME=* for de stedsnavnstypene som har variert mest mht. tagging i OSM, men du bør uansett sjekke alle navn med place=* bortsett fra place=locality og place=farm.

Merk at ingen gate/veinavn er tatt med i importen fordi slike navn importeres fra NVDB. Enkelte andre typer stedsnavn er også utelatt fordi de allerede er i OSM, f.eks. alle kommuner, naturvernområder og fyr/sjømerker. Stedsnavn som ikke har godkjent skrivemåte, dvs. ingen name (f.eks. bare old_name eller loc_name), er også utelatt.

Import til OSM - enkel metode

Metode

En enkel manuell metode for å gjennomføre importen er å kopiere over del for del fra SSR-filen til OSM og gjøre flettingen manuelt:

  1. Last ned importfilen for den kommunen du ønsker å importere fra Progress-side og åpne i JOSM.
  2. Last så ned hele kommunen fra OSM til et annet lag. Bruk f.eks. name=* in Hamar som søkekriterium i Overpass-API når du laster ned.
  3. Kopier over en passende gruppe stedsnavn til OSM-laget, f.eks. GRUPPE=høyder for alle forskjellige typer topper. Det er en fordel å bruke slike små utvalg (evt. også bare én TYPE=*) fordi de håndteres relativt likt i OSM.
  4. Legg stedsnavnene inn i To-do plugin mens de fremdeles er valgt.
  5. Gå igjennom én for én og se om noen av de nye stedsnavnene skal flettes med eksisterende, eller om det allerede er et objekt i OSM som skal bære navnet. Flett så disse sammen ved hjelp av Merge-funksjonen eller ReplaceGeometry.
  6. Søk på FIXME:duplikat for å finne stedsnavn med identisk name og slett så duplikater.
  7. Om du ikke har gjort det allerede: Gå igjennom alle stedsnavn som er merket med FIXME slik at taggingen blir riktig. Se også tipsene i neste seksjon.
  8. Til slutt: Trykk Validering-knappen og gå igjennom alle feilmeldinger. Dersom f.eks. stedsnavnet er tagget med landuse=residential så skal navnet knyttet til et areal, alternativt så kan landuse=* fjernes.
  9. Husk å slette taggene som har STORE bokstaver før opplasting. Du gjør det i JOSM ved å markere samtlige objekter og så slette de relevante taggene.
  10. Ved opplasting til OSM, sett comment=Importerer stedsnavn for <kommune>, source=Kartverket SSR.

Et alternativ til metoden ovenfor er å velge alle eksisterende stedsnavn med å søke opp f.eks. name=* -highway=* og så gå igjennom dem for å sjekke treff mot de nye stedsnavnene. Dette kan være raskere fordi det som regel er mange flere nye navn enn eksisterende navn, men med denne metoden får du ikke sjekket alle de nye navnene.

Prioriterte stedsnavn å importere

Én enkelt kommune kan ha fra noen hundre til 3-4.000 stedsnavn. Du kan gjerne importere alt, men om du vil starte med et utvalg av de viktigste stedsnavnene så følger et forslag her, i prioritert rekkefølge:

  1. Tettsteder, gårder og seterplasser: Dette tilsvarer hele hovedgruppen bebyggelse, tilsvarende HOVEDGRUPPE=bebyggelse place=* Pass på at disse får en innbyrdes riktig rangering mellom de ulike place-taggene. Du må som regel justere taggingen for å få det riktig. Søk opp kommunens egne pdf-kart på nettet eller omtalen av kommunen på Wikipedia for å sjekke hvilke tettsteder som fremheves.
    • Et filter av typen place=city or place=town or place=suburb or place=village or place=quarter or place=neighbourhood or place=hamlet or FIXME:N100 or FIXME:N50 i JOSM kan være nyttig for å først jobbe med tettstedene og grendene i kommunen.
    • Hjelpetaggen N100 viser hvilken innbyrdes rangering mellom tettsteder som Kartverket bruker i N100-kartet. Søk opp først N100=4, deretter de neste nivåene 5 og 6 for å sjekke at tettstedene har hensiktsmessig tagging for place=village, place=suburb, place=quarter og place=neighbourhood. Det må som regel justeres.
    • Justering for place=hamlet - brukt i Norge om små tettesteder og bygdelag/grender:
      • For fjellkommuner, søk opp FIXME:hamlet TYPE:seter og vurder om noen av de større seterplassene/grendene skal tagges place=hamlet.
      • Søk opp FIXME:hamlet -TYPE:seter og vurder om noen av gårdene/grendene skal tagges place=hamlet.
      • Sjekk gjerne også TYPE=navnegard -place=hamlet. Mange av disse kan være place=hamlet.
  2. Fjelltopper: Bare noen få av de høyeste og mest prominente toppene i kommunen skal tagges natural=peak, som egentlig brukes om en tind, ellers vil kommunen se ut som om den ligger i Alpene. Importfilen har et ferdig forslag basert på N100. De andre toppene får taggen natural=hill, som vises på bl.a. MTBmap.no, eventuelt andre tags for fjellformer,
    • Hent gjerne inn terrengpunkt og trigonometrisk punkt fra N50 Høyde først ved hjelp av n50osm og tag med ele=*.
  3. Vann: Søk opp TYPE=vann. Dette gir de større innlandsvannene i kommunen, men tar ikke med tjern og pytter. Navn på vann skal legges inn på linjen (way) eller relasjonen som tegner vannet, ikke som en enkeltstående node.
    • Hent gjerne inn vann fra N50 først ved hjelp av n50osm (der er vannene ferdig tagget med navn og høyde).
  4. Øyer: Søk opp place=island. Dette gir øyene i kommunen, men ikke holmer og skjær, som er place=islet.
    • Hent gjerne inn kystlinje og vann fra N50 først ved hjelp av n50osm (der er øyene ferdig tagget med navn).

Dette er en del av de viktigste navnene, resten er opp til deg. Hovedgruppen bebyggelse dekker punkt 1 ovenfor og er et bra sted å starte. Det tar som regel bare en time å gjøre importen for bebyggelse i en kommune. Det er nyttig å få satt riktig place=* for alle tettsteder og grender, siden disse vil være blant de mest brukte stedsnavnene i kommunen.

Import til OSM - med Conflation plugin

Som for N50 og NVDB tar man ansvar for en kommune og sørger for import av utvalgte eller alle stedsnavn i denne kommunen. Her er et forslag til hvordan en slik import kan gjennomføres.

Metode

Metoden bruker bruker Conflation plugin for å matche mot eksisterende navn som allerede finnes i OSM. Conflation benytter deretter funksjonen Replace Geometry i JOSM for å flette den gamle og nye noden/linjen (men uten å flytte plasseringen i OSM). Man laster først hele kommunen i JOSM i lag 1 og har stedsnavnene i lag 2.

  • Subject brukes for det laget som inneholder data fra OSM.
  • Reference brukes for det laget som inneholder nye stedsnavn fra SSR.

Forberedelse

Slik forbereder du hver fletting av en gruppe navn:

  1. Last ned stednavnene for den kommunen du ønsker å importere.
    • Dersom du bare skal gjøre en oppdatering av en tidligere import søker du på f.eks. DATO>2018-03-01 for å finne stedsnavn som er oppdatert etter forrige uttrekk/import 1. mars 2018.
  2. Velg "N50 topo" i Imagery-menyen som bakgrunn
  3. Åpne Conflation-plugin ved å velge det i Vindu-menyen og trykk Konfigurer-knappen i Conflation-vinduet
    • Sett Distance til f.eks. 500 meter for å angi den største distansen som kan være for en match mellom et objekt i OSM og et stedsnavn fra SSR.
    • Sett Egenskaper til name for å få treff mellom like eller lignende navn.
    • Fjern krysset for Replace Geometry slik at objekter som allerede er i OSM ikke flyttes (dersom du velger å jobbe med data fra OSM og SSR i samme lag skal Replace Geometry likevel være krysset av, ellers vil du få dobbelt opp med punkter).
    • Sjekk at Merge Tags og Alle er avkrysset og at Overwrite tags without confirmation ikke er avkrysset.
  4. Velg objekter som skal matches (mens Configure Conflation Settings vinduet fremdeles er åpent):
    • Reference: Velg laget med stedsnavn fra SSR og angi det utvalget som skal flettes, f.eks. ved å søke GRUPPE=høyder for alle topper kommunen. Trykk deretter Lås-knappen foran Reference.
    • Subject: Velg laget med OSM-data og angi "målene" for flettingen, f.eks. ved å søke natural=peak or natural=hill for alle topper kommunen. Trykk deretter Lås-knappen foran Subject.
  5. Generer treff ved å trykke Generate matches knappen.
    • Treffene kommer opp under Matches i vinduet.
    • Sjekk at det ikke er for mange falske treff. Du kan trykke Konfigurer-knappen og justere Distance flere ganger til du er fornøyd.
Configure conflation settings for SSR

Fletting

Slik gjennomfører du flettingen:

  1. Velg Matches-fanen i Conflation-vinduet og gå igjennom hvert enkelt treff:
    • Dobbelt-klikk på linjen for å se treffet i kartet. Pilen angir de to objektene som har fått treff. Du kan bytte mellom de aktive lagene i JOSM for å vise informasjon om enten objektet i OSM eller objektet fra SSR.
    • Dersom treffet stemmer trykker du Conflate. Attributtene fra SSR kopieres nå over til det eksisterende objektet i OSM-laget. Dersom det er konflikter mellom noen av attributtene (rød farge) får du opp et vindu som lar deg velge. Etterpå er denne linjen fjernet fra Conflation-vinduet.
    • Dersom treffet ikke stemmer går du bare videre til neste linje. Ikke bruk Fjern-knappen - da mister du oversikt over hvilke navn som ikke har blitt med over til OSM-laget.
  2. Etter at du har gått igjennom alle linjene i Matches-fanen kopier du så alle de falske treffene over til OSM-laget:
    • Pass på at laget med SSR-navn er valgt.
    • Velg alle de gjenværende linjene i Matches-fanen, velg så Select selected primitive(s) fra kontekst-menyen og kopier objektene med Rediger->Kopier.
    • Velg så laget med OSM-data og sett inn de kopierte objektene med Rediger->Lim inn på kildeposisjon.
  3. Reference only fanen inneholder alle objekter i utvalget fra SSR som ikke fikk treff. Kopier alle disse objektene til OSM-laget:
    • Pass på at laget med SSR-navn er valgt.
    • Velg samtlige linjer i "Reference only fanen, velg så Select selected primitive(s) fra kontekst-menyen og kopier objektene med Rediger->Kopier.
    • Velg så laget med OSM-data og sett inn de kopierte objektene med Rediger->Lim inn på kildeposisjon.
  4. Subject only fanen inneholder alle objekter i utvalget fra OSM-laget som ikke fikk treff. Gå igjennom dem og sjekk om de bør flettes manuelt.
  5. Så går du videre til neste gruppe av stedsnavn og gjentar hele prosessen.

Et variant av denne metoden er å kopiere alle navnene over til Subject-laget først, slik at man senere slipper å kopiere over de navnene som ikke får treff. Du kan skille mellom nye og eksisterende stedsnavn ved å bruke new i søkene. Forøvrig samme fremgangsmåte som ovenfor.

Merk at Conflation-plugin ikke fletter relasjoner. Disse må håndteres manuelt. Dersom det er gjort en N50-import i kommunen vil det gjelde mange vann og øyer.

Conflation eksempel

Noen vanlige flettekriterier

Her er noen vanlige søk for å velge objekter i henholdsvis OSM-laget og laget med stedsnavn fra SSR:

  • Tettsteder:
    Søk for OSM-laget: place=* and -place=island and -place=islet
    Søk for SSR-laget: place=* and -place=island and -place=islet and -place=locality
    Deretter bør du gå grundig igjennom de større tettstedene i kommunen og gjøre en overordnet vurdering av hvilke stedsnavn som skal være mest fremtredende gjennom å bli place=suburb/village/neighbourhood/hamlet. Fonten som er brukt i N50 gir en indikasjon på hvilke steder som er størst. Et annen god kilde, om du ikke kjenner kommunen godt selv, er å søke opp pdf-kart over kommunen på internett for å se hvilke steder som vanligvis blir fremhevet.
  • Fjelltopper:
    OSM-laget: natural=peak or natural=hill or tourism=viewpoint
    SSR-laget: natural=hill
  • Vann:
    OSM-laget: natural=water and closed
    SSR-laget: natural=water
    Conflation plugin behandler ikke relasjoner, så velg gjerne relasjonene ut først og flett inn navnene ved hjelp av To-do plugin.
  • Bekker og elver:
    OSM-laget: waterway=*
    SSR-laget: waterway=*
  • Øyer:
    OSM-laget: place=island or place=islet or natural=coastline and closed or natural=water and closed and -(water=lake or water=pond)
    SSR-laget: place=island or place=islet
    Sjekk at ikke vann blir valgt (de som ikke har blitt tagget med water=*).
    Navn for skjær må også matches mot seamark:type=rock.
    Conflation plugin behandler ikke relasjoner, så velg gjerne relasjonene ut først og flett inn navnene ved hjelp av To-do plugin.

Opplasting til OSM

Husk dette før du laster opp de nye stedsnavnene til OSM:

  1. Gå igjennom alle FIXME med To-do plugin og sjekk om taggingen skal endres. Slett deretter FIXME.
  2. Trykk Validering-knappen og gå igjennom alle feilmeldinger. Dersom f.eks. stedsnavnet er tagget med landuse=residential så skal navnet knyttet til et areal, alternativt så kan landuse=* fjernes.
  3. Slette tagger som har bare STORE bokstaver - dette er interne hjelpetagger under importen som ikke skal være med i OSM.
  4. Søk modified og vurder om noen av source-taggene ikke lenger er relevante.
  5. Når du laster opp, sett følgende felter
comment=Importerer stedsnavn for <kommune> + <type/kategori stedsnavn>
source=Kartverket SSR

Datamodell og regler

Datamodellen som ligger til grunn i SSR2 tar utgangspunkt i et fysisk Sted, f.eks. en konkret gård, og legger så opp til et det kan være ett Stedsnavn (hovednavn) eller flere stedsnavn for dette fysiske stedet (sidenavn, undernavn eller historiske navn). Dersom stedet er navngitt på flere språk vil det også være ett eller flere stednavn per språk. Hvert av stedsnavnene kan så ha én eller flere Skrivemåter. Kasus er ikke brukt for norsk, men for de samiske og kvenske språkene kan det være flere kasusformer. Dokumentasjon angir forekomster av navnet i ulike kartutgaver og stedets koordinater kan da være brukt litt forskjellige for hver forekomst.

Det finnes også en forenklet datakilde for SSR som heter "Stedsnavn for vanlig bruk". Der er kasus og dokumentasjon ikke tatt med.

Hovedstruktur SSR2 datamodell

Sted

Det er kun ett Sted for hvert navngitte sted. Under Sted ligger så alle forskjellige navn på stedet. I OSM skal vi kun ha én node per Sted, mens alle varianter av navnet for dette stedet legges som ulike name:xx og alt_name:xx tags.

Aktuelle datafelt:

  • navneobjekthovedgruppe -> Brukes til å gruppere stedsnavnene i passende arbeidsmengde per kommune ved importen (terreng, markslag, ferskvann, sjø, bebyggelse, infrastruktur, offentligAdministrasjon, kultur). Forenkler offentligAdministrasjon til offentlig.
  • navneobjekttype -> Brukes for å hente OSM-tags fra regneark.
  • stedsstatus -> Bruker bare de Sted som har stedsstatus=aktiv.
  • språkprioritering -> Angir hvilken rekkefølge for språkene som skal brukes på det aktuelle stedet, dersom flere språk. Eksempel "smj-sme-sma-nor-fkv".
  • stedsnummer -> Dette er identifikatoren i SSR2. Brukes for oppslag i Faktaark etc.
  • kommunenummer og kommunenavn -> Brukes til å sortere per kommunefil
  • fylkesnummer og fylkesnavn -> Brukes til å sortere per fylkesfolder
  • posisjon -> Angir koordinatene til stedet. Koordinatene kan være et punkt (f.eks. en gård), en linje/kurve (f.eks. en elv) eller en flate/lukket polygon (f.eks. et naturreservat). Det kan være flere punkter, dvs. en "punktsky". Det første punktet i en slik punktsky var hovedposisjonen i SSR1, og er i følge Kartverket den naturlige å velge. Alle linjer og flater blir konvertert til ett punkt.

Stedsnavn

Det er ett Stedsnavn for hvert språk og i tillegg ett Stedsnavn for hvert sidenavn/undernavn/historisk navn (dersom ikke bare ett hovednavn).

Dersom det er bare ett språk skal dette brukes i name=*, alt_name=* etc. Dersom navnet ikke er norsk angis i tillegg name:xx, alt_name:xx etc slik at man kan vite hvilket språk navnet har.

Aktuelle datafelt:

  • navnestatus -> Verdier: hovednavn, sidenavn, undernavn, historisk. Stedsnavn med verdiene feilført og avslåttNavnevalg tas ikke med. Dersom hovednavn finnes er det dette som brukes i name(:xx), hvis ikke brukes sidenavn. Undernavn finnes bare sammen med et hovednavn og skal i alt_name:xx. Ved sidenavn er navnene likestilt og da tas det første sidenavnet med i name(:xx), mens de andre tas med i alt_name(:xx), og i tillegg en varsling i FIXME=*. Historisk skal være i old_name:xx.
  • navnesakstatus -> Angir status for saksbehandlingen. Dersom vedtaket ikke kan prioritere (f.eks. ubehandlet), kan det være mer enn én anbefalt Skrivemåte, ellers er det kun ett navn som skal være i name(:xx)
  • språk -> Angitt med tre-bokstavs koding. De følgende kodene er mest brukt, men andre er også i bruk (svensk, engelsk etc):
    • nor=norsk
    • smj=lulesamisk
    • sme=nordsamisk
    • sma=sørsamisk
    • sms=skoltesamisk
    • fkv=kvensk
    • eng=engelsk
    • rus=russisk
    • swe=svensk

Skrivemåte

Det kan være én eller flere skrivemåter per språk og per hovednavn/sidenavn/undernavn/historisk navn. Vi ser bort fra kasus og funksjonstillegg.

Dersom det er flere skrivemåter finner vi prioritertSkrivemåte=true og legge i name(:xx), mens resterende samles i alt_name(:xx). Dersom det er et hovednavn vil bare ett navn være prioritert, ellers hvis det er sidenavn vil det være to eller flere navn som er prioritert. Dersom det er flere språk vil dette gjenta seg også for det eller de andre språkene.

  • stedsnummer / stedsnavnnummer / skrivemåtenummer -> Disse tre gir tilsammen en unik identifikator til skrivemåten (tar ikke vare på denne, bare stedsnummer).
  • langnavn -> Her er navnet som brukes.
  • skrivemåtestatus -> Bruker bare de skrivemåtene som har skrivemåtestatus godkjent, vedtatt, vedtattNavneledd, privat, historisk, foreslått og uvurdert . Legger til old_name(:xx) når skrivemåtestatus=historisk. Legger til loc_name(:xx) når skrivemåtestatus=foreslått eller uvurdert.
  • prioritertSkrivemåte -> Når true skal skrivemåten brukes i hovedformen name(:xx), ellers i alt_name(:xx) evt. old_name(:xx) eller loc_name(:xx) jmf. ovenfor.
    • Ved vedtak som ikke kan prioritere kan det være mer enn én prioritert skrivemåte. Da tas den første prioriterte skrivemåten med i name(:xx) og de andre i alt_name(:xx). Det legges til en FIXME=* slik at man kan endre dette valget.
    • Skrivemåtestatus vedtatt behandles på samme måte som om prioritertSkrivemåte er true.

Øvrige data brukes ikke.

Avklaringer fra Kartverket

Her er noen spørsmål som er avklart mot Kartverket og hvordan vi har løst det idag:

  • Stemmer det at prioritertSkrivemåte=true kun for én instans per (fysisk) Sted, bortsett fra når navnesakstatus=ubehandlet ? 
    • Svar: For alle stedsnavn med mer enn en skrivemåte der disse er av lik status så vil en av de være prioritert utenom ved vedtak der enn ikke kan prioritere.
      • Dagens løsning: For steder med lik prioritering og likt språk er det ikke mulig å maskinelt bestemme riktig name=* tag, vi legger derfor inn flere navn, e.g. name="<navn1>;<navn2>", med en fixme om at brukeren må fjerne det ene navnet og overføre det andre navnet til alt_name for disse tilfellene.
  • Bruker man dobbelt navn på kartet der det finnes to språk, f.eks. "<samisk navn> - <norsk navn>", eller kun det ene språket som prioriteres først? 
    • Svar: Man bruker flere navn der det er flere hovednavn av forskjellig språk, i den rekkefølgen som språkprioriteringen anngir. Dersom det er flere sidenavn innenfor hvert språk skal også de brukes.
      • Dagens løsning: For steder med lik prioritering på forskjellige språk, skriver vi name="<navn1> - <navn2> - ..." sortert etter språkprioriteringen for stedet.
  • Det kan finnes mange posisjoner (koordinater) per Sted. Hvilken posisjon brukes når dette utplukket skal være automatisert? Er det den første, beregner man et snitt av posisjonene, eller ...? 
    • Svar: Dersom det ikke er flate eller kurve, er det nok den første koordinaten som vil være den beste, da dette var hovedkoordinaten i det gamle systemet.
      • Dagens løsning: Bare det første punktet blir tatt med videre, med mulighet for å genere filer hvor alle punktene er med (for feilsøking).
  • Når det i GML-filen er kodet MultiPoint for posisjon, hva representerer da egentlig disse koordinatene? 
    • Svar: Det er posisjoner for hvor de har vært brukt i ulike kart.
  • Noen punktskyer for et Sted ser ut til å omfatte ulike posisjoner der samme navn er i bruk på ulike kanter av en kommune, men som åpenbart burde vært to forskjellige Steder.
    • Svar: Disse feilene ser vi dessverre en del av, dette stammer fra vårt gamle system pga. en feil måte å registrere på. Vi prøver å rydde i slike når vi finner dem.
  • Noen skrivemåter er har skrivemåtestatus vedtatt, men er ikke merket som prioritertSkrivemåte. Skal disse likevel tas med som prioriterte/offentlige skrivemåter?
    • Svar: Det er aldri prioritert mellom vedtatte. Dersom det er en eller flere vedtatte skrivemåter så skal disse brukes i offentlig sammenheng.
  • I datasettet "Stedsnavn for vanlig bruk", hva er kriteriet for "annenSkrivemåte" vs. "skrivemåte"? Er det slik at skrivemåter som har "prioritertSkrivemåte" = False blir "annenSkrivemåte", eller er det andre kriterier?
    • Svar: Den prioriterte skrivemåten vil være angitt som "skrivemåte", mens den som ikke er prioritert vil angis som "annenSkrivemåte".

Se også